Nepal, Kina, EU og USA

forrige kapittel << innholdsfortegnelse >> neste kapittel

Nepal og særlig Kathmandudalen var et viktig bindeledd for handelen mellom Kina/Tibet og India. Det har vært uavbrutt handel med Tibet. Etter hendelsene i 1959 fikk Nepal flyktinger fra Tibet. Disse var sentrale i utviklinga av teppeproduksjon basert på blant annet tibetansk ull. Men handelen mellom Kina og Nepal har blitt hindret gjennom trykk fra Nepals hovedhandelspartner – India. I den pågående konflikten med maoistene i landet framstår Kina som en alliert av kongedømmet. For eksempel, i slutten av november 2005, etter at avtalen mellom maoistene og de parlamentariske partiene var kjent, rulla atten kinesiske lastebiler med militært materiell over grensa til Nepal som del av en gave på åtte millioner kinesiske yuan til den nepalske hæren. Men kinesisk støtte til det føydale kongedømmet er ikke sentralt. Støtten har først og fremst kommet fra India som er den største våpenleverandøren, USA og EU.

I følge den amerikanske militæreksperten Thomas Marks var utenlandsk militær og økonomisk støtte til den nepalske staten i 2004, avgjørende for å demme opp for maoistene: ”Utenlandsk støtte ble avgjørende for å takle svakhetene. Storbritannia, som man kan forvente på bakgrunn av dets lange og djupe involvering i Nepal, spilte en viktig rolle med militær trening. India, opptatt av at landet kunne få nok et sikkerhetsproblem på en viktig grense (Nepal er en buffer mellom New Delhi og Beijing), ga i utgangspunktet opplæring og materiell støtte og satte deretter i gang aktive tiltak for å undertrykke en omfattende maoistisk undergraving innenfor sine egne grenser. Ironisk nok, ga Kina også utstyr da landet hadde lagt om sin utenrikspolitikk og gått bort fra det å støtte ”maoistiske opprørere”. Til slutt tok USA, som lenge hadde vært en hovedutviklingsaktør gjennom sitt byrå US Agency for International Development (USAID), aktive tiltak på alle områder, fra å tilføre våpen og utstyr til opplæring. En ekstrabevilgning fikk den totale militære støtten (Foreign Military Financing) for skatteårene 2002 og 2003 opp i 17 millioner US dollar. Kontrollenheter fra alle disse tre landa ble supplert med personell for opplæring, inklusive amerikanske Special Forces.”

De imperialistiske landa har mange grunner til å motarbeide maoistene. Som det vil gå fram lengre ut i boka, har utenlandsk innflytelse over økonomien i Nepal økt kraftig de siste femti åra. Den økonomiske veksten under Panchayatsystemet som altså varte fra 1960 til 1990 var nærmere null. Men det var nettopp i denne perioden at utlandet økte sin innsats i Nepal. Den offisielle økonomien ble avhengig av stadig nye tilførsler av ny u-hjelp, samtidig som staten ble stadig mer forgjelda i forhold til utlandet. Det ”internasjonale samfunn” var altså svært villig til å gå i samarbeid med et diktatur og utnytte dette til å åpne og integrere Nepal i den internasjonale økonomien.

forrige kapittel << innholdsfortegnelse >> neste kapittel

Advertisements