forrige kapittel << innholdsfortegnelse >> neste kapittel
Etter at India ble uavhengig av britene i 1947, søkte de nye herskerne i India å ta over rollen til britene i forhold til kongedømmene som lå under Himalayafjellene mellom India og Kina. I Sikkim, en liten nabostat til Nepal, etablerte India et “protektorat” i 1950, og i 1973 ble kongen avsatt gjennom et kupp som ble planlagt av indisk etterretning. Sikkim ble deretter annektert av India. Bhutan er et halvføydalt kongedømme øst for Sikkim. Når statsministeren gikk inn for å balansere utenrikspolitikken mellom Kina og India i 1964 ble han likvidert av indiske feltagenter og kongens yngre bror, Lendrup Dorje erstatta ham. Bhutan har beholdt sin formelle uavhengighet, men har siden hatt indiske militærbaser i nærheten av grenseovergangene til Kina.
India har hatt større problemer med å få kontroll over Nepal. Men Nepal ligger inneklemt mellom Kina og India og nærmeste havn er den indiske byen Kolkatta. Dette har India utnytta. En avtale med India i 1923 gjorde Nepal og India til et felles marked. En ny avtale som er fordelaktig for India ble inngått i 1950. På 50-tallet sto India som mottaker av 95% av Nepals eksport. Etter hvert som andre imperialistiske land økte sin utveksling med Nepal, sank Indias andel til 30%. Men handelsstrukturen er svært uheldig for Nepal. Før 1923, under Sugauli-avtalen som ble inngått med britene, eksporterte Nepal fem ganger så mye som det importerte fra India. Under avtalen av 1923 ble forholdet 2 til 1, men etter 1950-avtalen har forholdet blitt 7 til 1 i Nepals disfavør. På toppen av dette eksporterer Nepal mindre bearbeida produkter, hvorav jordbruksprodukter står for over 64%, mens det importerer mer bearbeida produkter (industrivarer og lignende) fra India (ca. 75%).
En stor del av handelen mellom India og Nepal skjer uten at det registreres og illegalt siden grensa til India er svært lang. Avtalen fra 1950 gir indiske kapitalister retten til å bli behandla som nepalske. Dette har styrka Indias innflytelse over Nepal og styrka monopoliseringsprosessen. Utlendinger har ikke rett til å eie land i Nepal. For å omgå denne bestemmelsen, oppretter større indiske kapitalister aksjeselskaper i samarbeid med nepalere. Samtidig bruker multinasjonale firmaer sine indiske datterselskaper til å ekspandere inn i Nepal, eller bruker Nepal som base for å etablere eksportretta bedrifter. Hvert sjuende år må avtalen om å bruke fraktruten mellom Nepal og Kolkatta fornyes. Avtalen skal reforhandles i år. India utnytter Nepals avhengighet til å presse fram konsesjoner og øke sin eksport og innflytelse. Dette har vært med på å hindre at Nepal har utvikla en egen nasjonalt basert kapitalistklasse.
Samtidig utnytter India Nepals naturressurser. Viktigst er vann og vannkraft. Det viktigste enkeltprosjektet påstås å være den nye «Integrated Mahakali Development Project Agreement» av 1996 der India sies å ha fått avgjørende innflytelse. Formelt er avtalen gjensidig men innebærer at India får vannet og vannkraften, mens Nepal får økt gjeld. I følge felleskommunikeet mellom India og Nepal av 10. juni 1990 erklæres alle elvene i Nepal å være «felleselver».