Situasjonen ved årsskiftet 2005/ 2006

forrige kapittel << innholdsfortegnelse >> neste kapittel

I det disse linjene skrives (nyåret 2006, red anm) er nye kamphandlinger i gang. Før kamphandlingene brøt ut, har EU uttrykt vilje til å bistå eventuelle forhandlinger mellom partene. Maoistene begrunna at de gjenopptok kamphandlingene med at de har blitt angrepet kontinuerlig av regjeringshæren og politiet under sin ensidige våpenstillstand. Det ville i følge maoistene være sjølmord å fortsette å la sine bli drept uten å ta til motmæle. Også nå ser det ut til at maoistene er overlegne i sine militære aktiviteter.

I begynnelsen av februar har slottet tillyst lokalvalg. Sjupartialliansen opprettholder boikotten de ble enige om med maoistene. Den 20. januar har sjupartialliansen tillyst større demonstrasjoner i Kathmandu.

Det er en utbredt frykt hos anti-imperialister jeg har snakket med for at India, med støtte fra USA, Japan, Kina og EU, skal invadere Nepal. Denne frykten merka jeg lite til hos maoistene. Forhold som taler mot en slik invasjon er blant annet at den indiske staten ikke greier å få bukt med folkekrigen som Communist Party of India (maoist) har gående, blant annet i nord India. En indisk invasjon vil også virke samlende på befolkningen i Nepal som aldri har vært en koloni. Dessuten vil en indisk okkupasjon endre Indias posisjon i forhold til Kina. India og Kina har flere uløste grensespørsmål, og Kina ville antakelig motsette seg at Indias militærapparat ble stående i Nepal.

Uten en utenlandsk militær intervensjon synes det opplagt at det kun er et tidsspørsmål før folkekrigen seirer. Men om dette vil ta måneder eller år er umulig å spå.

forrige kapittel << innholdsfortegnelse >> neste kapittel

Advertisements