Økonomien og jordbruket på midten av 90-tallet

forrige kapittel << innholdsfortegnelse >> neste kapittel

For å sitere U.S Library of Congress, som må sies å være ganske overklassevennlig, om jordbruksreformene: «Det var imidlertid mange smutthull i lovene som fortsatt tillot store landeiere å kontrollere mesteparten av grunnen. Det var noe suksess når det gjelder å beskytte rettighetene til leilendingene, men ikke mye ble oppnådd når det gjelder jordfordeling.» Som det vil gå fram andre steder, er dette en underdrivelse.

Forskeren Dr. Devendra P Chapagain skriver: «Virkelige tiltak som begynte med Lands Act i 1962 bar lovnader om en ekte reform, men disse lovnadene ble ødelagt nesten umiddelbart av den herskende makteliten. Det er ironisk at de demokratiske regjeringene som fikk makta etter folkebevegelsen i 1990 også har tendert til å omfavne status quo og unngå noen seriøse tiltak på denne fronten.»

Nesten 1,2 millioner av 4,2 millioner familier er jordløse per 2001.

Sommeren 2001 vedtok parlamentet nok en jordreform. En såkalt revolusjonær jordlov som hadde som offisiell målsetting å redusere den lovlige størrelsen for en familie i Tarai til maksimum sju hektar, 1,1 hektar i Kathmandudalen og 2,75 hektar i fjellene. I og med at maoistene nå kontrollerer mesteparten av landsbygda, er reformen kun et papirvedtak.

Et stort problem som preger landet er den omfattende korrupsjonen. For å sitere Devkota: ”Transparency Internationals årlige rapport fra 2004 lister opp Nepal som et av de mest korrupte land i verden. Verdensbankens visepresident for Sør-Asia regionen, Mieko Nishimizu, uttalte eksplisitt: ”Nepal har et alvorlig problem med statsledelse og et høyt korrupsjonsnivå.” Et annet eksempel: Den årlige rapporten til Generalrevisoren nevner at totalt hadde Nepal udokumenterte utgifter på 38,42 milliarder Rupier (1 USD = 75 Rupier). Dette er cirka 40% av BNP for 2001.”

forrige kapittel << innholdsfortegnelse >> neste kapittel