Intervju med lederen av CPNm, Mohan Baidya og sekretær, Dev Gurung.

Den nepalske maoistpartiet som leda den 10 år lange folkekrigen og deretter inngikk en fredsavtale med de sentrale parlamentariske partiene i landet i 2006, ble spliita. Det er nå to større maoistpartier i Nepal. De heter United Communist Party of Nepal (Maoist) og Communist Party of Nepal (Maoist). Forkortelsene er: UCPNm og CPNm. UCPNm stilte til valg til nok en grunnlovgivende forsamling høsten 2013, mens CPNm leda en koalisjon av 33 partier som boikotta valget. Helselag til Nepal støtter den demokratiske revolusjonen i Nepal og har ikke att stilling for eller mot det ene eller det andre partiet. Vi samler inn penger til Martyr Foundation Nepal der begge partiene har innflytelse.

I vinter besøkte to fra den sentrale ledelsen av CPNm, leder Mohan Baidya og sekretær Dev Gurung Europa og Johan Petter Andresen, fra Helselag til Nepal møtte dem i Antwerpen den 1. februar og gjennomførte dette intervjuet.

Bildet nedenfor er fra generalforsamlinga til en nepalsk orgnaisasjon i Belgia der Baidya og Gurung deltok.

IMAG0637
Dere igangsetter etableringen av De forente Folkeråd (United People’s Councils, UPC). Hvorfor?
– UPC er en enhetsfront. Vi foreslår Dev Gurung som leder for denne fronten. Etableringen av UPC vil skje i den nærmeste framtid. UPC er en kampform og har som sitt primære mål å yte frivillige tjenester til folket.

Vil UPC inkludere mange partier?

– Akkurat nå har vi ikke sett noen mulighet for en enhetsfront med andre partier. Dette vil være en enhetsfront der våre egne masseorganisasjoner inngår. UPC har strategisk betydning og er ikke bare et taktisk tiltak.

Har dere noen konkrete betingelser for å starte en prosess for gjenforening med UCPNm?

– UCPNm har gjort mange feil de siste årene. En hovedkritikk er av deres syvende kongress hvor de vedtok et dokument der de sier at den nydemokratiske revolusjonen er gjennomørt, og at de nå forbereder en sosialistisk revolusjon. Vi er uenige i denne politiske linjen.

– UCPNm har et alvorlig politisk avvik. Nepal er fortsatt i en halvføydal og nykolonial situasjon og utsatt for internasjonal innblanding. Deres feilaktige analyse viser at de har avveket fra den nydemokratiske revolusjonen og over til nasjonal overgivelse. De har ødelagt sin politikk, ideologi og organisasjon. I dokumentet foreslår de også en fredelig overgang til sosialismen. Alt som er oppnådd gjennom folkekrigen har blitt likvidert. Vi kan ikke forvente enhet med dem. Men samtidig er det en intern kamp i UCPNm. Noen av kadrene vil revidere dokumentene fra Hetauda kongressen. Hvis de reviderer sin politikk, så vil vi se om det er en sjanse for enhet.

Har det vært noen endringer i de herskende klasser de siste 40 årene?

– Ikke i utgangspunktet. Den halvføydale tilstanden den samme. Og tendensen er at Nepal utvikler seg mot en nykolonial situasjon. Det er ikke direkte innblanding av imperialistene og ​​ekspansjonistene, men de skaper sine marionetter og får til sin agenda gjennom dem på en generell måte. De viktigste redskapene er de politiske partiene. UML har jobbet som en marionett i mange år nå. Nå blir noen ledere fra UCPNm også brukt som marionetter. UCPNm fikk vedtatt noen unasjonale avtaler med India. For eksempel: Øvre Karnali og BIPPA, fornyelsen av vedlikeholdsavtaler for flyplassene med indiske selskaper og så videre.
I dag er det finanskapitalismen som er den samfunnsøkonomiske basisen for imperialisme og den nepalske nasjonale kapitalismen blir neglisjert.

Mohan Baidya, leder av CPNm

Mohan Baidya, leder av CPNm

Landspørsmålet står sentralt i klassekampen i Nepal. Vil dere starte en bevegelse for å gjenerobre land?

– En del av grunnen som vi fordelte under folkekrigen ble gitt tilbake til godseierne. Men det er fortsatt områder som folket beholder, og vi vil ikke gi denne tilbake. Vi vil også fremme denne bevegelsen.

– Under folkekrigen okkuperte vi to typer grunn. For det første, tok vi grunnen til enkelte som spilte en reaksjonær rolle og som undertrykte folk, for eksempel mindre godseiere. Dernest, i tråd med loven som sier at en godseier ikke kan eie mer enn 10 bighas (ca 67 mål) tok vi grunn landet når godseierne eide mer. Vi ga tilbake grunnen til de reaksjonære godseierne, men ikke grunnen der utleier eide for mye.
– Det er en tradisjon i Nepal som skaper mange problemer. Problemet er fragmenteringen av grunnen. Affærsmafiaen vil at grunnen fragmenteres for deretter å få bøndene til å selge landet. Så vi må nasjonalisere grunnen i landet.

Det blir kanskje lokalvalg i 2014, hva er deres holdning til dette?

– Det viktigste politiske spørsmålet er en ny omstrukturering av Nepal. Vi tror ikke at den grunnlovgivende forsamlinga vil innføre føderalisme. Vi har ikke tatt stilling til eventuelle lokalvalg.

– Nasjonal suverenitet blir sterkt undergravd, det er massiv innblanding av krefter utenfra. Vi legger vekt på dette problemet. Det er derfor vi krever en ny type avtale mellom alle de ulike kreftene i Nepal. Hvis en rundebordskonferanse holdes, kan vi bli med på prosessen.

Rundebordskonferansen vil inneholde de samme kreftene som er i den grunnlovgivende forsamlinga. Så hvorfor er den bedre enn den grunnlovgivende forsamlinga?

– Den kan være en mer positiv plattform å basere en ny avtale på fordi de kreftene som deltar vil bli valgt på en proporsjonal måte i forhold til den befolkningsgruppen den representerer. Så de fleste kreftene som kjemper for føderalisme vil være representert med en slik plattform.

– I den grunnlovgivende forsamlinga har de reaksjonære to tredjedels flertall. Bakgrunnen for dagens situasjon er at det har vært en folkekrig. Vi må spørre: Hvorfor var det en folkekrig? Hvilke saker må løses? De nye kreftene har svært få plasser i den grunnlovgivende forsamlinga. Dette betyr at de problemene som ble avdekket under konflikten ikke vil bli behandlet av denne grunnlovgivende forsamlinga. Av de kreftene som ledet folkekrigen, er en ute av den grunnlovgivende forsamlinga og den andre har ingen verdi i den grunnlovgivende forsamlinga. Hvordan kan problemene løses gjennom den grunnlovgivende forsamlinga?

India har økt sin innflytelse i Nepal?

– Siden 1990 har innblanding fra India har økt raskt. Under Panchyatsystemet var det noen ganger motstand mot indisk innblanding. Men etter 1990 har de ekspansjonistiske kreftene har brukt partiene til å fremme sine interesser. Etter 1990 har de viktigste partiene akseptert den liberalistiske politikken og klassekampen endret karakter. De finanskapitalistene og de multinasjonale selskapene har nå en dominerende rolle. Den nepalske økonomien blir stadig mer avhengig. Også de rojalistiske krefter har underlagt seg de utenlandske kreftene. Alle politiske spørsmål blir avgjort av den indiske siden. Alle de ledende tjenestemennene må godkjennes av de utenlandske maktene.

Hva vil kjennetegne den nye grunnloven?

– Denne grunnlovgivende forsamlinga er i fanget på de reaksjonære. Vi sier også at det er umulig å forvente et folkets føderale grunnlov av den. UCPNm går tilbake til det parlamentariske systemet.
Det er tre hovedkrefter i landet nå: monarki, de parlamentariske kreftene og de maoistiske kreftene. Akkurat nå ser der parlamentariske kreftene vekk vår kraft og de ​​pro-indiske kreftene besluttet å gå for valg. Vi forventer at de, i det store og hele, vil gjenopplive grunnloven av 1990.

Advertisements