Internt fordrevne – fortsatt et problem i Nepal

En ny rapport fra Internal Displacement Monitoring Center viser at det fortsatt er omkring 70 000 Internal Displaced Persons (IDPs) i Nepal. Disse venter fortsatt på støtte til å returnere til sine hjem eller til å etablere seg på nytt. Verst er det for kvinner og barn.

Internt fordrevne er taperne etter krigens slutt

I løpet av den 10 år lange borgerkrigen i Nepal, ble en rekke mennesker fordrevet fra sine hjem. I dag, mer enn tre år etter at freden kom, står fortsatt 70 000 mennesker uten mulighet til å returnere til sine hjem. Dette viser en ny rapport som Internal Displacement Monitoring Center (IMDC) har gjort om Nepal. En rekke faktorer bidrar til at det går sakte fremover for IDPs i Nepal.

Regjeringens plan for de internt fordrevne har begrenset seg til de som er registrert i offentlige registre, noe som ifølge IDMC kun gjelder for halvparten av alle IDPs i Nepal. De fleste IDPs kommer fra rurale strøk og har flyktet til byer eller mot grensen til India (Terai).  Nepals vanskelige økonomiske situasjon etter freden, har gjort at de står dårlig til i mange rurale områder, noe som gjør det lite attraktivt for IDPs å flytte tilbake dit de kom fra. Dette er grunnen til at mange IDPs har valgt å bli værende der de er. Selv om regjeringens plan for IDPs fra 2007 også innebærer integrering og flytting, har hjelpen begrenset seg til de som ønsker å returnere til sitt tidligere bosted.

Kvinner og barn har det verstInternt fordrevne barn er ofte tvunget til å jobbe

En del har integrert seg og funnet arbeid i byene, men særlig kvinner og barn faller utenfor. Mange IDPs mangler papirer, og dette gjør det vanskeliere for barna å komme inn på skoler. I tillegg tvinger utbredt fattigdom lant IDPs mange barn ut i arbeid. De fleste barna får underbetalte jobber, og er ekstra sårbare for overgrep og trafficking. Kvinnelige IDPs havner i en dobbelt sårbar situasjon. I utgangspunktet er det vanskeligere for kvinner å få jobb i Nepal, og når de i tillegg mangler papirer og ofte utdanning (grunnet flere år på flukt), ender mange IDPs i prostitusjon. Rapporten viser også at HIV/AIDS er mer utbredt blant IDPs som prostituerer seg, enn andre prostituerte.

Antallet IDPs øker

Urolighetene i Terai, samt inngripen fra Indiske grensestyrker (Seema Surakchya Bal) og YCL, har ført til ytterligere IDPs i årene 2007-2009. Konflikter mellom Pahadis og Madhesi i 2007 har tvunget særlig mange Pahadisfolk på flukt. IDMC anslår at det kan deie seg om mellom 6000 og 8000 mennesker, som av frykt for å bli identifisert er godt spredt og skjult i hele Nepal.

Siden 2007 har det vært en pågående prosess for å forsøke å registrere de internt fordrevne i Nepal. Denne registreringen pågår fortsatt og det forventes derfor at antallet IDPs kommer til å øke fremover. Ingen vet helt sikkert hvor mange IDPs som befinner seg i Nepal, men det anslås å være mellom 50 000 og 70 000. Likevel kan det dreie seg om større tall, da ingen egentlig vet hvor store mørketallene er.

Hva gjøres?

Internt fordrevne var lenge et politisk betent tema, da endel av de internt fordrevne var maoistenes (politiske) motstandere under krigen. Endel IDPs var også rike landeiere som ble fratatt sine eiendommer under krigen eller i perioden rett etterpå. I 2007 ble imidlertid problemet med IDPs annerkjent og en plan for integrering, retur og flytting ble laget. Planen er i og for seg god, men mesteparten av den er aldri blitt gjennomført. Ministry of Peace and Reconstruction (MOPR) sendte direktiver for å få gjennomført planen til godkjenning til kabinettet i 2007, men disse er enda ikke blitt godkjent. Norsk flyktninghjelp og FNs høykommisær for flyktninger skal støtte MOPR i dette arbeidet, men direktivene trenger godkjenning før de kan bli iverksatt.

Det har imidlertid blitt opprettet en «State Relief and Assistant Package» som skulle gi økonomisk støtte til transport, bolig, utdanning og landbruk for IDPs. Det er anslått at ca. 28 000 IDPs har fått en form for støtte fra denne «pakken». Hvilken størrelse denne støtten har, oppgis imidlertid ikke, så derfor antar man at den er begrenset.

Noen av de største utfordringene med hensyn til IDPs er fattigdommen på landsbygda. Dette gjør at de fleste vil bli oende i byene, og legger press på regjeringen om å bygge ut gode tilbud i byene. I tillegg er det svært mange IDPs som ikke er kjent med at det finnes støtteordninger for returnering, så økt opplysning er nødvendig for å bedre IDPs’ situasjon. En rekke frivillige organisasjoner jobber for å bedre situasjonen for IDPs i Nepal, deriblant Norsk Flyktninghjelp. Lyspunktet er at registeringen av IDPs fortsetter, og presset på regjeringen øker. Nepal er riktignok i en vanskelig situasjon, der særlig den dårlige økonomien gjør jobben hardere for landets myndigheter.

Nyttige linker:
Rapporten finner du her

Norsk Flyktninghjelp om saken her

Human Rights Without Frontiers

Rural Urban Partnership Program (UNDP)

Advertisements