Det andre helselaget til Nepal er tilbake!

Nå har anestesisjukepleier Merete Taksdal og kirurg Hans Husum vendt tilbake fra det andre helselaget til Nepal. Ved hjelp av innsamla penger har de to kursa flere medicer i livreddende førstehjelp samt vært på Gorneti modellsjukehus for å fortsette arbeidet der.helselaget i arbeid

De har undervist flere medicer som igjen underviser andre medicer, som igjen underviser folk i hjemområdene sine. Hundrevis, kanskje tusenvis av folk får livsviktig kunnskap i et samfunn hvor tilgang til legehjelp raskt er unntaket snarere enn regelen.

 

Rapport fra Merete Taksdal og Hans Husum om andre helselag til Nepal februar 2008

 

Opplæring av medics

Det skulle etter planen gjennomføres opplæringstrinn to for medics etter kursprogresjon etter Tromsømodellen. Det var 8 av 26 deltakere som var med på første kurs, og etter presentasjonen ble det klart at deltakerne var på forskjellig nivå, erfaringsmessig, teoretisk og praktisk. Første del av kurset ble derfor brukt til å få alle deltakerne opp på et minimums felles nivå. Tre erfarne medics hadde etter forrige kurs gjennomført kurs andre medics og vanlige legfolk. De hadde også laget et hefte på nepali basert på første kurs og ”Save Lives Save Limbs”..liste

 

De første dagene ble brukt til gjennomgang av felles pasienthistorier som de selv hadde opplevd, samt ferdighetstrening i luftveishåndtering, blødningskontroll, sideleie, gjenopplivning av spedbarn og voksne. Det ble øvet på å legge intravenøst på hverandre, og brukt rollespill. Studentene måtte også evaluere seg selv, sin egen innsats og de andres. Med erfaring fra forrige kurs, ble det brukt tid på eksakthet i forhold til telling av puls og pustefrekvens, og regning av medikamenter. Etter at alle var på et minimumsnivå, som omfattet enkel akutt kirurgi og anestesi, ble det lagt mer vekt på avanserte metoder. Seks deltakere ble valgt ut til å få mer avansert trening i kirurgi, også for livreddende kirurgi ved indre blødninger i magen. Alt i alt ble det øvet på fem bedøvete geiter og en gris. De ble også utfordret på reell likestilling, da alle gruppelederne var menn. Etter at dette var påpekt, ble to av gruppelederne byttet ut med kvinnelige deltakere. Hele kurset var praktisk anlagt i tråd med ideologien fra mineskadesenteret, og hadde i tillegg til medisinske temaer forelesninger om nye våpentyper, medisinske og politiske erfaringer fra andre kriger, og moralske sider av å være maoist.hverandre

 

Alle deltakerne ble også trent som førstehjelpsinstruktører. De viste sine evner i å være instruktører ved å undervise legfolk fordelt i grupper på ca 20. Vi vektla på denne måten at det viktigste er opplæring av massene, og at medicene har et moralsk ansvar for å spre kunnskapen, ikke bare holde den for seg selv. Alle lovet å gjøre dette når kurset var over.

Siste dagen var det evalueringer, og gjennomgang av standarder for den medisinske beredskapen. Bedre systematikk i den medisinske beredskapen kan føre til at færre vil miste livet unødvendig. Det er viktig at de har lett tilgjengelig utstyr for å gjøre de tiltakene de har lært, Alle deltakerne ble utfordret til å foreslå forbedringer. Evalueringene fra deltakerne var overveldende positive – om pedagogikken, relevans, og det praktiske tilsnittet.

 

Gorneti modell hospital (GMH)

Vi var fire dager i Gorneti. Hensikten med turen var å diskutere med staben, finne ut status, og diskutere videre planer. Vi hadde også ønske om å operere noen av barna med brannskader som vi opererte for første gang sist. Det var imidlertid bare en av dem som møtte opp, og det var sent siste dagen vi var der. Derfor må de vente til neste gang. Vi gjorde to mindre operasjoner, som begge gikk fint, der hovedvekt også ble lagt på opplæring både i kirurgi og anestesi. Ellers ble det ryddet og gjort forbedringer i lagersystemet, og laget små, praktiske kirurgiske utstyrsenheter som kan egne seg til daglig bruk. Det vil bli en enorm forbedring å få strøm til sjukehuset, så de er veldig glade for lovnaden om støtte.

 

Hameed, som er frivillig fra HtN, gjør stor innsats både som lærer og som akupunktør. Han trekker til seg en masse pasienter med plager i muskler og ledd, noe som gir gode resultater med akupunktur. Det er en stor fordel å behandle på en slik måte, det er både miljø- og ressursvennlig, billig og gir gode resultater. Utfordringen blir å kunne følge opp etter at Hameed er reist, så han gir opplæring til de ansatte. Hameed er også villig til å bli lenger, så hvis det ordner seg med forlengelse på visumet hans, så er det et utrolig godt tilbud til Gorneti.datter

 

Generelt:

Det blir lagt stor og positiv vekt på støtten fra Norge. Det blir sagt at selv om vi er fra forskjellige verdenshjørner, så binder felles ideer og ideologi oss sammen. Staben jobber hardt og engasjert, og ikke minst pga Hameed er det stor pasient-tilstrømming. Derfor blir det mye behandling av enkelt-pasienter og mindre tid til å drive opplæring og utvikling av modelltankegangen. Vi diskuterte dette både med medicene på Gorneti, og med ledelsen i ”All Nepal Health Workers Association”, som er vår lokale samarbeidspart, og det ble enighet om å gjøre noe med dette. I første omgang skal det fokuseres på å forbedre diagnostikk, og etablere mobile team slik at småplager kan behandles i landsbyene. Det er ingen grunn til at pasienter med bagatellmessige plager skal gå helt til Gorneti. I tillegg vil det gi en unik mulighet til å kartlegge helsesituasjonen i landsbyene, og å gi helseopplysning nær folks hverdag. Det skal også i løpet av kommende halvår være klar målsetting om å redusere forbruk av unødvendige og dyre medikamenter, og gjøre en kartlegging av helsesituasjonen på landsbygda. Da vil det bli gitt anbefalinger om neste utvidelse av virksomheten skal være innen rehabilitering eller fødselshjelp. De jobber nå med å oversette ”Save Lives Save Limbs” til nepali, noe som vil gjøre det lettere å drive opplæring lokalt.

 

Eksterne møter

Vi diskuterte med ICRC (internasjonale røde kors) både på inn- og utreise. Vi fikk medikamenter av dem på forhånd, men de var ganske lunkne med hensyn til mulighet for støtte framover. Det ble imidlertid knyttet kontakt mellom ICRC og lokale representanter for Gorneti, som skal ha kontakt igjen om 14 dager.

 

Vi var på den norske ambassaden før vi reiste inn. Vi takket for bidraget fra UD, og informerte om hvordan vi jobber. Det var først og fremst en høflighetsvisitt, men det var også hyggelig, og saksbehandleren vi snakka med, Einar Rystad, var antropolog som kjente forholdene på landsbygda i Nepal godt etter eget feltarbeid blant magarfolket.

Les rapporten fra helselagets arbeid her:

Rapport 2008

Advertisements