Intervju med maoistenes leder for internasjonale spørsmål

11/7-07 Intervju med Chandra Pakash Gajurel (Gaurav) leder for
internasjonale spørsmål i CPN(m)

Sp: Det ser ut som om det finnes eksterne og interne krefter i Nepal som er i ferd med å isolere kong Gyanendra i den hensikt å redde monarkiet ved å introdusere en ny Shah eller Rana konge. Ville en konge eller dronning som ikke er nært knytta til kong Gyanendra eller hans diskrediterte sønn Paras, og som var en rent seremoniell konge være en akseptabel løsning for CPN(m)?

CPG: Vi kan ikke akseptere en slik seremoniell løsning og det kan heller ikke folket. Det er nå helt uaktuelt med monarki på grunn av monarkiets historie de siste femti åra. Det finnes ingen løsning som inkluderer en monark.

Sp: I følge Baburam Battharai er det ikke mulig med den type seremoniell konge som vi har i Skandinavia, fordi Nepal er halvt føydalt og halvt koloni. Kan du si noe mer om dette?

CPG: Det finnes seremonieller monarker rundt omkring i verden, og det ser generelt ut til at det er lite kamp mot dem. Dette er fordi de har liten
politisk makt. Men i Nepal har vi hatt et autokratisk monarki som er den
virkelige ledelsen for den føydale klassen og derfor er vi i en annen
historisk situasjon enn de landa dere henviser til.

Sp: For noen uke siden satte dere fram et forslag i den midlertidige lovgivende forsamlinga om å erklære Nepal som republikk nå. Dere trua også med å starte en tredje folkereisning hvis ikke dette blir vedtatt. Står dere på dette ennå? Og hvis ja, hvordan utvikles denne prosessen?

CPG: Vi står fortsatt på dette kravet, fordi så lenge monarkiet finnes vil det ikke bli holdt valg til en grunnlovgivende forsamling. USA, hindufundamentalister i India og monarkistene samarbeider om å hindre valget. Utsettelsen av valget fra juni til 22. november skyldes disse kreftenes motstand mot at valget blir avholdt. Dette er bakgrunnen for kravet. Vi har også gjort framskritt da den midlertidige grunnloven nå har fått et tillegg der innholdet er at dersom kongen gjør noe som er til hinder for valget kan han avsettes med to tredjedels flertall av den midlertidige lovgivende forsamlinga. Dette tillegget har fått brei internasjonal støtte og er med på å legitimere en innføring av republikk nå.

Sp: I følge Transparency International er Nepal en av de mest korrupte land i verden. Dere samarbeider nå i den midlertidige regjeringa med de samme partiene som har blitt kritisert for korrupsjon. Hvordan påvirkes dere av dette, og hvordan påvirker dere disse andre partiene?

CPG: Mange av lederne i disse partiene er skandaliserte. Men likevel må vi være i regjering. Alternativet er mye verre. Deler av folket tror fortsatt på disse partiene og vi må ha en brei allianse for å kaste kongen. Vi har brukt væpna kamp og frigjort over 80% av landet. Nå utvikler vi massekampen i byene. Alliansene er viktige for å oppnå dette.

Folk spør seg naturligvis om hvorfor maoistene er i regjering sammen med disse partiene ettersom de ikke kan endre situasjonen som et mindretall i den. Vi var forberedt på at slike spørsmål ville komme. Men vi er i regjeringa av to grunner:

Den viktigste oppgaven er å sikre frie og rettferdige valg til den grunnlovgivende forsamlinga. Vi er med i regjeringa for å hindre manipulasjon og korrupsjon i denne forbindelsen. Dessuten ønsker vi å oppnå internasjonale anerkjennelse og støtte. Nå, når vi er i regjering er vi legitimerte. Vi utvider våre internasjonale kontakter rundt omkring i hele verden. Dette kan vi bare oppnå når vi er i regjering, i den nåværende situasjonen.

Sp: Etter avtalene fra desember 2006 er nå PLA plassert i de sju kantonnementene og er separert fra folket. Dere har også oppløst den alternative statsmakta som dere var i ferd med å bygge opp under folkekrigen. I Rolpa har lokalbefolkningen nå organisert nye organer kalt People’s Service Committees, og Young Communist League spiller en viktig rolle nå i Rolpa. Er denne type løsning også den normale i andre deler av landet?

CPG: Vi måtte oppløse folkestaten og bli med på at PLA skal være i kantonnementer fordi det var et nødvendig kompromiss, ellers ville det aldri ha blitt noen avtale. Men vi har lokal makt og forberede lokale organer som skal opprettes gjennom valg. Situasjonen i Rolpa er særegen og kan ikke tillempes generelt. Dersom fredsprosessen bryter sammen har PLA nøkkelen til våpenkonteinerne og kan da avgjøre om de vil kjøre i gang folkekrigen igjen.

En del sier at dette er en DAR situasjon, det vil si: Demobilisering, Avvæpning og Rehabilitering. Men dette er helt feil.

Når det gjelder YCL, så er denne organisasjonen nødvendig fordi regjeringa ikke evner å gjennomføre loven og opprettholde lov og orden. Derfor må vi hjelpe dem, vi må ta ansvar for å få fanget kriminelle. Til tross for kritikken som rettes mot YCL, øker det medlemskap veldig fort og det har nå over 400 000 medlemmer.

Sp: Avtalen i desember 2006 var at det også skal dannes midlertidige lokale organer. Hvordan utvikler denne prosessen seg?

CPG: De lokale organene jobber først og fremst med lokalt utviklingsarbeid. Vår minister Dev Gurung har lagt fram et forslag for den midlertidig lovgivende forsamlinga om å danne lokale organer. Men noen av partiene har foreslått helt latterlige forslag som at man skal ta utgangspunkt i valget som ble holdt midt under folkekrigen der vi ikke deltok. I så fall ville ikke vi være representert i de lokale organene. Grunnen til at de fremmer slike forslag er at de vil isolere oss og manipulere situasjonen. Til og med Nepali Kongress klagde over dette forslaget og påstår at det valget var fiksa.

Sp: Den midlertidige grunnloven omtaler jordreform. Er det noen framskritt i denne saken?

CPG: Det er over hodet ingen framskritt. UML har trukket fram et forslag som det fremma i 1995, men dette forslaget var å bruke statseid grunn som lå brakk pluss at de landeierne som blir ekspropriert skal få betaling. Finansieringa av dette skulle komme fra utlandet. Men dette er bare tull. Vi har aldri sett penger til en slik løsning for å bli kvitt de føydale landeierne. En slik landreform har aldri skjedd noe sted!

Sp: På oss virker det som om dere har følgende oppgaver:
a) Å opprettholde PLA og utvikle PLA mens den er i kantonnementene.
b) Å forsvare og konsolidere folkemakta på landsbygda.
c) Å styrke de folkelige organisasjonene og YCL i byområdene gjennom å bygge masseorganisasjonene.
d) Å utvikle enhetsfronten for en føderal republikk.
e) Å samle internasjonal støtte for prosessen.
Er dette en riktig vurdering av situasjonen?

CPG: Ja, jeg synes dette er en riktig beskrivelse av våre oppgaver nå.

Sp: Hva er de viktigste trekkene ved flerpartisystemet under kapitalismen og under folkedemokratiet?

CPG: Det er forvirrende at vi bruker samme begrep om forskjellige systemer. Men la meg forklare hvordan vi tenker. I Kina, under Mao var det flere andre partier enn kommunistpartiet. Noen av disse partiene var også med i regjeringa. Men Mao krevde at disse partiene skulle akseptere kommunistpartiets ledelse. Vi mener ikke dette. Vi mener at en slik anerkjennelse ikke må være en betingelse. Det bør være flere partier som samarbeider og konkurrerer. Men ikke betingelsesløst. Vi mener at betingelsen må være at de er patriotiske og demokratiske. Hvis de ikke er dette, må ikke staten anerkjenne dem. Dette har vi gjort klart hele tida da vi har avtalt flerpartisystem med andre. I et parlamentarisk system stilles ikke slike krav til partiene. Til og med partier som representerer utenlandske imperialistiske krefter kan få operere fritt. Dette er vi mot.

At partiene nektes å stille til valg betyr ikke at man automatisk kaster dem i fengsel. Spørsmålet om hvordan staten skal forholde seg til partier som verken er demokratiske eller patriotiske vil avhenge av hvordan de oppførere seg i forhold til lovverket for øvrig.

Sp: Dere er det mest framskredne partiet i Nepal mht kvinnefrigjøring. Har dere noen slags kampanje gående under disse skiftende omstendighetene for å styrke kvinnenes deltakelse i de ulike ledelsesnivåene?

CPG: All Nepal Women’s Association (revolutionary) krever at kvinner skal ha 50% lovbestemt representasjon i representative forsamlinger. I partiet kan vi ikke gjøre dette. Partiet er ikke en representativ forsamling. Man er med i partiet fordi man er kommunist ikke av andre grunner. Men vi jobber naturligvis med å sikre økt innflytelse til kvinnene internt, det samme gjelder dalitter og nasjonale minoriteter.

Sp: En generell tese blant vestlige observatører er at dere har valgt veien dere har fulgt siden 2005 fordi PLA ikke er i stand til å slå RNA militært og erobre Kathmandudalen. Dere trengte derfor å lage et politisk kompromiss da verken den ene eller den andre siden kunne seire fullt ut. Har du noen kommentarer til denne analysen?

CPG: Dette er ikke den viktigste grunnen til den kursen vi har valgt. Før avtalene hadde vi allerede knekt ryggen på kongens hær. Og vi kunne nok ha erobra Kathmandudalen. Men det er ikke nok å erobre makta, man må også evne å beholde den. Hadde vi erobra makta bare militært ville ikke et eneste land i verden ha anerkjent oss. De ville ha isolert oss totalt. Det finnes ingen sosialistisk statsmakt ville støtte oss. Derfor måtte vi forhandle med de andre partiene. Vi har alltid krevd valg til grunnlovgivende forsamling. Tidligere var vi aleine om å kreve dette. Men nå krever alle dette.
For seks år siden hadde vi kontakter med de andre partiene og foreslo at vi skulle fremme dette kravet i fellesskap. Men dette ble avvist fordi de syntes at dette var helt urealistisk, og de vågde ikke å utfordre monarkiet. Men nå støtter til og med USA dette kravet! Så dette forklarer
hvorfor vi har valgt den veien vi har gått.

Sp: I følge Kathmandu Post den 10/7-07 er CPN(m) i ferd med å tape terreng i lavlandet Terai de siste månedene og at det er interne konflikter i dere front Madeshi Frigjøringsfront. Hvordan vil du beskrive denne situasjonen og partiets situasjon i Terai og hvilke tiltak har dere tatt for å styrke deres posisjon?

CPG: Det du refererer til er delvis sant.. Vi har mista en del i Terai og vi har hatt indre problemer både i fronten og partiet. Det største problemet er de indre motsetningene. De ytre angrepene og drapene av våre medlemmer er underordna. I vårt SK-møte som vi nylig avslutta hadde vi denne saken som hovedsak. Vi har bestemt at partilederen Prachanda skal være leder for denne partiregionen og vi skal omstrukturere både partiet og fronten fra topp til bånn. Samtidig må vi fortsette å kjempe mot de som angriper oss, de er hjulpet av USA, hindufundamentalistiske krefter og kongen. Det finnes en plan om å splitte Terai og inkorporere området i den indiske delstaten Bihar. Dette må vi forhindre.

Sp: I Kathmandu Post leste vi at YCL har ødelagt det lokale hovedkvarteret til et par konkurrerende organisasjoner. Er slike aktiviteter sanksjonert av ledelsen i YCL?

CPG: Den episoden du viser til skjedde i Dankuta distriktet. Dette er hjemmedistriktet til Jana Sukti Party’s leder. Da kongen nylig hadde bursdagsfeiring ble denne boikotta av så å si alle, inklusive hele diplomatkorpset. Det var også demonstrasjoner mot feiringa flere steder i landet. Men noen få deltok i selskapet. Deriblant representanten derfra og den andre episoden gjaldt en liknende person i Royalist People’s Party. Det som skjedde var at YCL ungdommer, sammen med noen andre lokale ungdommer snudde kontoret opp ned og uttrykte sitt sinne. De folka som støtter kongen er de som bør straffes. Vanlige folk synes slike aksjoner er helt OK, til tross for at media og de andre partiene kritiserer dem.

Sp: Kan du fortelle oss litt om din personlige historie?

Jeg ble politiske aktiv som student i 1967. Jeg var student og ble påvirka av kulturrevolusjonen i Kina. Vi fikk masse veldig billige bøker fra Kina. Jeg kom fra landet og hadde veldig dårlig råd. Så vi var veldig glade for billige bøker. Etter å ha gjorte ferdig studier i naturvitenskap dro jeg
tilbake til min landsby og var lærer og samtidig politiske aktiv. Vi lagde etter hvert et lokalt kommunistisk parti og ble etter hvert til slutta CPN (Fourth Congress).
Jeg satt to år i fengsel fra 1977 til 1979, men ble frigitt i forbindelse med et folkeopprør som krevde amnesti for politiske fanger.
Neste gang jeg ble fengsla var da jeg som internasjonal leder prøvde å komme meg til Europa via India. Da jeg var ettersøkt av Interpol og hadde en pris på mitt hode, og var stempla som terrorist.
Så jeg kunne ikke bruke mitt eget pass. Jeg brukte derfor et falskt britisk pass og ble avslørt på flyplassen. Jeg satt deretter i fengsel i India fra 2003 til desember 2006.
Det var forferdelige forhold i fengslene, da vi ble satt på enecelle uten vinduer og temperaturene var minimum 38 grader og opp til 45 grader. Min kone fikk besøke med tre ganger i uka og kom med vann og en del mat. Men jeg mista 24 kg mens jeg satt inne.
Jeg ble frigjort på grunn av fredsavtalen og på grunn av press internasjonalt og i India. Fortsatt er det rundt 50 av våre kamerater i fengsel i India.

Advertisements