Nepal: valget utsatt – republikk nå!

Av Johan Petter Andresen

I november 2006 ble maoistene og sju parlamentariske partier enige om avtalen om opprettelse av en midlertidig lovgivende forsamling, en midlertidig grunnlov og en midlertidig regjering for å forberede et valg til en grunnlovgivende forsamling. Blekket hadde ikke rukket å tørke før avtalen ble undergravd, svekka og brutt.

Årsaken til de kontinuerlige bruddene ligger i at partene som har undertegna avtalen egentlig ikke er enige. Siden fredsavtalen har kampen dreid seg om evnen til å utvikle egen styrke i klassekampen uten våpenbruk. Alle de åtte partiene er representert i regjeringa og den midlertidige lovgivende forsamlinga.

Maoistene

Maoistene har lagt om sin organisasjon og massorganisasjonene som støtter dem. Mens de over 30 000 frigjøringssoldatene i sju leire er en stadig trussel mot den offisielle hæren, har maoistene bygd opp en uvæpna, men svært militant ungdomsorganisasjon: Young Communist League (YCL), som til stor del består av tidligere militsmedlemmer. Samtidig har muligheten maoistene nå har til å fungere legalt ført til en stor tilstrømning til deres fagforeninger. Maoistenes vekst har særlig gått ut over SVs søster parti NKP(uml), en av de største partiene i Nepal.

Madhesi

Avtalen i november 2006 var et kompromiss. Et viktig politisk spørsmål som maoistene kompromissa på var spørsmålet om at den midlertidige grunnloven skulle ha bestemmelser om rettigheter for de nasjonale minoritetene. Dette kompromisset har ført til berettiget misnøye i et land der en stor del av befolkninga tilhører en eller annen minoritet. Denne misnøyen har igjen blitt utnytta både av pro-kongelige krefter og av anti-maoistiske krefter, særlig i sør-øst på grensa mot India. Det er særlig Madhesi-minoritetens misnøye som har ført til opprør og som har blitt utnytta. Madhesiene snakker et slags hindi og er blant de nyere gruppene i Nepal og stammer fra India. De er også blant de fattigste og mest diskriminerte i Nepal. Maoistenes stilling ser ut til å være svekket i disse områdene.

Valget utsatt

Men hovedproblemet med den politiske utviklingen har vært at det mektigste partiet i Nepal, Nepali Congress, som har statsministeren, G.P. Koirala, har stritta mot implementering av avtalen fra dag en. De kreftene som NC representerer er et konglomorat av overklasse, statsbyråkrati, politi og ulike utenlandske interesser.

At gjennomføringa av novemberavtalen har gått så tregt, har ført til at den opprinnelige datoen som var satt for hovedpunktet i avtalen – valget til en grunnlovgivende forsamling – har blitt utsatt fra juni på ubestemt tidspunkt (kanskje til seinhøsten 2007). Maoistene sier at når valget er utsatt er avtalen i realiteten død. De krever en kompensasjon for dette bruddet: Kompensasjonen er umiddelbar innføring av republikk.

Republikk nå

Hovedgrunnen til at maoistene fremmer dette kravet, ligger i deres vurdering av at det er føydalklassen med kongen i spissen som er viktigst å knekke nå for å få framgang i den demokratiske revolusjonen. Kravet om republikk har massiv støtte i befolkninga, og ethvert normalt demokrati ville ha tvunget fram en republikk på kort tid. Men nettopp mangelen på reell demokrati og utenlandsk innblanding, særlig fra USA og India, hindrer etableringen av en republikk nå.

I kampen for republikk har maoistene reist parolen om enhet mellom kommunistene og enhet mellom de republikanske kreftene. Noen mindre kommunistgrupper har slått seg sammen med maoistene og det foregår forhandlinger mellom maoistene og NKP (uml) om et tettere republikansk samarbeid. I midten av mai leverte maoistene et lovforslag om innføring av republikk til den midlertidige lovgivende forsamlinga. Maoistene truer med å sette i gang en ny folkereisning for å tvinge fram en republikk, hvis ikke den midlertidige lovgivende forsamlinga vedtar deres forslag.

Jordreform

Jordreform er også et sentralt krav. I følge avtalen av november skal maoistene levere tilbake eiendom som de har tatt over i forbindelse med krigen. Her er det svært ulik tolkning av avtalen når det kommer til det konkrete. Maoistene vil ikke gi tilbake det de betrakter som føydal land som de har tatt og fordelt til bønder og landløse. Samtidig var en del av avtalen fra november 2006 at man umiddelbart skulle sette i gang med land reform, uten at dette ble nærmere definert. Det er altså mye man kan krangle om når det kommer til de konkrete eiendommene og den manglende jordreformen.

Mot sammenbrudd?

Går det mot et totalt sammenbrudd i den politiske prosessen? Eller vil det bli gjennomført reelle, frie valg til en grunnlovgivende forsamling til høsten? Det er umulig å si. De føydale kreftene, USA og andre høyrekrefter i Nepal gjør alt for å trekke ut tida slik at den folkelige bevegelsen mister momentum og folk miste håpet. Maoistene må vise at taktikken med å legge ned våpnene og satse på forhandlinger og fredelig mobilisering kan gi konkrete resultater her og nå. De svekkes av at ting trekker ut i tid. Derfor kan ikke maoistene godta at hovedkravet om et demokratisk valg til en grunnlovgivende forsamling blir utsatt uten at de får noe igjen. De har reist kravet om republikk nå! Kan de leve med at dette ikke blir gjennomført før monsunen setter inn i midten av juni og bønda må bruke tida si på åkrene og ikke kan kjøre i gang en ny folkereisning slik Nepal opplevde i april 2006? Situasjonen er uoversiktlig. Det sier seg sjøl at det sikkert er stor uenighet og usikkerhet blant maoistene sjøl om hvordan de skal takle situasjonen. Hvis de ikke kan vise til et positivt gjennombrudd som «plaster på såret» for utsettelsen av valget, kan konsekvensene bli skjebnesvangre.

Advertisements