Intervju med Birjeet, HtNs kontaktperson i Nepal

Intervju med “Comrade Birjeet”, eller offisielt Mangal Bishwakarma, ett av maoistenes nye medlemmer av parlamentet. Han er også leder av “All Nepali public health workers assiociation”.

Helselaget treffer kamerat Birjeet inni Dr Birjeet under åpningen av GMHden nepalske fjellheimen, på det nyetablerte “modellsjukehuset” i Gorneti. Gorneti ligger i Rolpa distriktet i vestre Nepal – historisk viktig område i oppstart og utvikling av den nepalske revolusjonen. Han har gått turen inn fra Tila samme formiddag, det er nærmeste sted med bilvei, og seks drøye timers gange unna. Da han kom fram, holdt han tale for folket i forbindelse med den offisielle åpningen av kurset i livreddende kirurgi og førstehjelp som helselaget skulle iverksette. I talen la han vekt på at Nepal og maoistpartiet står overfor et historisk vendepunkt. Han ønsker å bruke helselaget som budbringere til Europa og takker for den håndfaste solidariteten som er så viktig inspirasjon for maoistbevegelsen i Nepal. Selv om teamet fra Norge er kommet for å lære opp medisinsk personell, er hovedprioriteten ved sykehuset å tilby behandling til landsbyfolkene, som aldri har hatt et reelt tilgjengelig og kvalifisert helsetilbud. Folket har bygget modellsjukehuset på dugnad, og nå skal de få hjelpen de trenger. Mens dr. Birjeet holder talen sin, høres hamring i bakgrunnen, for byggingen er ikke ferdig. Hundrevis av frivillige bærer stein og lager grus, og det er en yrende aktivitet omkring på området. Utpå kvelden ved bålet i himalayas vinterkveld, utdyper kamerat Birjeet nærmere hva maoistene ser for seg av helseplaner i Nepal.

Helsepolitikk er ikke et nøytralt tema, sier han, og fortsetter på engasjert vis å beskrive situasjonen i landet. Essensen er følgende: Nå er sykehusene og klinikkene i byer og i sentrale distrikt, men det er ingenting på landsbygda der de fleste menneskene bor. Helse er en fundamental rettighet som hvert eneste individ har, men i Nepal er det en stor illusjon. De offentlige sjukehusene er i dårlig forfatning, og de blir dårligere hele tida. Det er masse korrupsjon i helsetjenesten, ikke minst på grunn av privatisering. Private sjukehus tenker bare på å tjene penger. Private leger spekulerer i at folk ikke vet hva de trenger, så selv i enkle tilfeller som kanskje kan diagnostiseres med en urinprøve, tar sykehusene dyre og unødvendige røntgenbilder og blodprøver. Det er ingen prisgrenser eller anbefalinger, så sykehusene kan utbytte folk som de vil, og kreve betaling så mye som de vil. Dette har katastrofale følger for fattigfolk.

Vår målsetning er å tilby helsetjenester til alle, og da vil vi begrense private tilbud, og opprette nye offentlige tilbud der folk trenger dem. Det er en skrikende mangel på helsetjenester på landsbygda. Selv om de kongelige har styrt i over 200 år, dør folk uten hjelp, ja uten så mye som en smertestillende pille. Også på den forebyggende sektor er det ikke nok kunnskap. Folk har ikke latriner, og kjenner ikke til hygiene. Vi skal gjøre en ordentlig kartlegging av problemene. Myndighetene til nå har sykehus og små “helseposter” som bare er tomme bygninger uten kvalifisert personell, uten utstyr og uten medikamenter. Hvis de har medikamenter er de ofte utgått på dato. Det er stor barnedødeliget og kvinner dør i fødsel. Men det er ikke på grunn av mangel på kvalifiserte folk i helsesektoren. Det er helsepolitikken som til nå har favorisert de allerede priviligerte gruppene i samfunnet, et er resultat av en aktivt splittende politikk, og en negisjering av fattiges behov. Konsentrasjon til byer og privatisering av helsetilbud er ren imperialist-makt-politikk! De ti årene vi har kjempet og studert, har vist oss motsetningene i disse systemene, og gitt oss mot og styrke til å handle. Dette nyopprettete sykehuset har gitt et viktig budskap til folkene som bor her, det er som en sammenslåing av landsbygd og by! Det har vært en oppfatning at sykehus ikke kan etableres i vanskelig tilgjengelige fjellstrøk og på landsbygda. Så selv om sykehuset er lite, nyetablert og har masse utfordringer, så er det også en inspirerende milepæl!

Det er over 10000 utdannete leger i Nepal, og over 60000 “paramedics” (forskjellige grupper helsepersonell). Hvert år utdannes 2500 leger og 5000 andre helsepersonell, og det er mulig å gjøre store forbedringer hvis disse fordelte innsatsen på folkene jevnt over landet. Mange helsepersonell jobber i helt andre sektorer i samfunnet, det er til og med mange som ikke er i jobb.

Partiet vårt ser helse som en fundamental menneskerettighet som regjeringen er ansvarlig for. Når helse- og utdanning er nasjonalisert, kan myndighetene sørge for at folk får disse tjenestene gratis. Vi ser for oss en mellomløsning nå som vi er i interimregjeringen, men vi jobber for å få full regjeringsmakt, og da har vi mulighet til å gjennomføre det vi står for i større målestokk. Det er ikke bare et teknisk spørsmål, men helt klart et politisk grep. Nå er staten basert på en sentralmakt i hovedstaden, men vi ser for oss 9 desentraliserte sektorer med stor lokal makt. Inndelingene vil være basert blant annet på geografi, klasse, kaste, etnisitet. Forfordelingen sentralmakten står for kan motvirkes i et føderalt system der ressurser og budsjett kan lages nærmere oppgavene i mange sektorer. Innen en slik ramme har vi stor tro på at helsearbeidere av forskjellige kategorier vil jobbe på landsbygda også. Så må vi lage en plan over hvor mange sykehus det er behov for. Det skal ikke være tilfeldigheter over etablering av helsestasjoner og sykehus, vi vil lage en plan der folkehelseprioriteringer står sterkt. Det spiller selvsagt stor rolle for helsa både utdanningsnivå, tilgang til informasjon, geografi osv., så vi skal supplere de faste installasjonene med mobile helseteam, det er som en kombinasjon av folkeopplysning og behandling. Men vi skal også satse på forskning, vi må vite mer om de faktiske forhold og hvilke årsakssammenhenger det er mellom livsvilkår og helse. Vi vil ha seriøs datainnsamling og forskning tilknyttet modellsjukehuset og de framtidige andre sjukehusene også!

Leger og andre helsearbeidere i PLA (Peoples Liberation Army) driver opplæring på bygda allerede. I mange landsbyer er det elendig leseferdighet, noen har kanskje noen år på folkeskole, men de kan ikke lese. Vi trenger nok mobile utdanningsteam og treningssentra også. Men innen helse er det for eksempel ikke en eneste universitetsutdannet lege i hele Rolpa distrikt. Så dette er et stort spørsmål. Vi kan ikke tvinge leger til å komme hit, men vi må gjøre det attraktivt med interessante arbeidsoppgaver og nødvendige hjelpemidler. Da ser vi for oss at folk vil komme av seg selv. Det er jo et spørsmål om livsoverbevisning og verdivalg også!

Regjeringen bruker enorme beløp på “sikkerhet” knyttet til militære og politi. Nepal er et lite land, og det er ingen grunn til å bruke slike beløp fullstendig unødvendig. Nepal kan ikke sloss med India eller Kina uansett. Folk her trenger sikkerhet for å overleve i det daglige liv! Det kan ikke løses av sikkerhetsstyrker, det må helse og utdanning til. Kamerat Birjeet refererer til Kamerat Prachanda, som sier at den offisielle hæren (Royal Nepalese Army) bør reduseres fra 100000 til 20000. Det er nok. Folk flest kan være ansvarlig for forsvaret av land og rettigheter. Nepal er dessuten et land som er rikt på ressurser. Bare når det gjelder vann, er Nepal nummer to i verden (etter Brasil), og det er ingen grunn til at India skal bruke disse ressursene uten vederlag. Vi ser for oss at vann skal brukes til jordbruk og kraftproduksjon. Kraften skal brukes til å utvikle Nepal, og overskuddet kan selges over hele Asia.

Kamerat Birjeet takker flere ganger for den håndfaste støtten helselag til Nepal har gitt ved å samle inn penger til opplæring og utstyr. Men han mener at det er stort potensiale for sterkere bånd mellom Norge og Nepal. Norge kan hjelpe både i utvikling av ideologi og verdenssyn. Det er ikke et spørsmål om Nepal isolert sett. Det viktigste er å jobbe mot internasjonal imperialisme. Mer konkret, er det som nevnt ingen spesialiserte forskningssentra innen helse og samfunnsvitenskap. Vi trenger fagfolk med spesialkompetanse som kan hjelpe oss å utvikle en vitenskapelig tilnærming til problemene i landet. Det tredje er et fortsatt og gjerne utvidet engasjement ved Gorneti Modellsjukehus. Dere ser at vi trenger hjelp til å utvikle mange ting. Vi vil gjerne ha dere som hjelpere og rådgivere!

Vi ønsker et varmt og sterkt bånd mellom Norge og Nepal, avslutter kamerat Birjeet, som må dra til hovedstaden for å melde seg til etableringen av interimparlamentet.

Advertisements