Intervju med Samona

Samona ble med i Folkets frigjøringshær for fire år siden. Hun hadde hørt om de palestinske kvinnene som slåss mot Israel, så hun visste at kvinner sloss i andre deler av verden.

Hun er 21 år. De er åtte stykker i familien som eier en halv hektar jord i Rukum-distriktet. Det er to slags Chhetri, de som er født inn i et yrke og de som er medlem av en stamme. Samona er stamme-Chhetri forteller hun oss.

Da folkekrigen starta, gikk mange under jorda, jeg ble også berørt. Jeg bestemte meg for å bli med ganske tidlig. De reaksjonære sier at kvinner ikke kan noe. Jeg vil ha kvinnefrigjøring, og det er nødvendig med klassekamp for kvinnefrigjøring, om enn kvinnefrigjøring og klassekamp ikke er det samme.

Til å begynne med var ikke familien glad for at jeg ble med i folkehæren, men nå er de positive. De ble positive når de så at det var flere kvinner som ble med, når frigjøringsradioen begynte å sende og etter seirene i 2000.

Var hun ikke redd?

– Da hun ble med i partikomiteen var hun redd. Men nå har hun opplevd mange døde, også mange kvinner har dødd. Nå tenker hun ikke på døden så mye.

Faren ble med i partikomiteen før hun blei med.

Tidligere trodde hun på Gud. Men det var overtro. Nå er hun ikke redd for mørket og spøkelser lengre. Hun var Hindu tidligere.

Hun har vært med på fem store kamper og utallige små. Hun arbeider nå i Vest-Nepal, men var tidligere i Øst-Nepal. Der var det store kamper. De stjal mange våpen og tok til fange 19 soldater fra kongens hær. Hun er menig.

Vil ikke hun bli en leder?

– Partidisiplinen og partiet bestemmer om dette. Det viktigste er ikke å bli en leder.

Hun kan lese og har lest talene til kamerat Parvati. (Parvati er en kjent kvinne og leder i NKP(maoistene). Hun har skrevet flere artikler om kvinnefrigjøring og folkekrig)

De driver politiske studier og tar opp kritikk og sjølkritikk som en del av det som skjer på møtene. Møtene holdes ikke regelmessig, men etter behov og muligheter. Alt fra to ganger daglig til en gang i måneden.

Hun er partimedlem. Det er ikke stor forskjell mellom å være medlem eller ei. Partimedlemmene får greie på angrepsplanene tidligere enn de som ikke er det. Cirka 80% av soldatene i hennes kompani er partimedlemmer.

– Vi er ikke flinke frigjøringssoldater når vi begynner, men vi endrer oss når vi kommer hit og lærer proletær kultur. Evner man ikke å endre seg, må man ut og vekk. Når vi leser om hvordan det gikk med de røde i Kina er vi redde for hvordan det skal gå med oss.

– Hvordan skal vi hindre at det skal gå slik det gikk med Folkets frigjøringshær i Kina?

– Folkehæren i Kina slutta å delta i vanlig arbeid og trakk seg tilbake til brakkene. De skilte seg fra massene. Vi har bestemt at maksimum 25% av partilederne skal være i regjerende organer. Man kan også lære av hverandre fra de ulike delene av landet.

– Det er nå 20% kvinneledere i folkehæren. 50% er en bra målsetting som vi sikter mot.

Blir ikke guttene sure når jentene blir forfremma?

– Noen gutter kan bli sure hvis jentene blir forfremma, men dem diskuteres det med.

Hva er hennes framtidsdrøm?

– Jeg har lyst til å bli en god leder i folkehæren. Holder helsa, vil jeg fortsette i Folkets frigjøringshær også etter at vi har vunnet.

Intervjuet med Samona ble gjort i november 2005 mens hun jobbet på en større dugnad for å bygge vei til et av de mange veiløse områdene av landet. Teksten er tilrettelagt fra boka Nepal i dag – folkekrig for demokrati og jordreform, Johan Petter Andresen, 2006.

Advertisements

One thought on “Intervju med Samona

  1. Tilbaketråkk: bilde og bildelink til intervjuer « helselag til nepal nå!

Kommentarer er stengt.